Det arabiske alfabetet har 28 bokstaver. Av disse er 25 konsonanter, mens tre er vokaler som tilsvarer omtrent æ (1, alif), o (27, wow), og i (28, ya). Det fins både korte og lange vokaler i det arabiske språket, men de korte blir vanligvis ikke skrevet, bortsett fra i ordbøker og i Koranen. En arabisk tekst er altså forståelig til tross for at de korte vokalene ikke blir skrevet, men dette gjør det vanskelig å lese en tekst riktig for den som ikke kjenner ordene i den.
Tegnet 'AT' er en slags krysning av bokstavene 3 og 26, det forekommer som bøyningsendelse og oppfattes ikke som en egen bokstav.
Det siste tegnet, hamza, uttales som en liten h eller et støt og skrives sammen med andre bokstaver etter temmelig kompliserte regler.
Arabisk skrives og leses fra høyre mot venstre.
Arabisk skrift preges av at de fleste bokstavene henger sammen. I arabisk er det et vesenskjennetegn ved hver enkelt bokstav om den skrives i sammenheng med den neste bokstaven eller ikke. Bokstavene nummer 1, 8, 9, 10, 11 og 27 skal skrives med åpent rom bak, mens de andre skal skrives i sammenheng med den påfølgende bokstav.
Dette prinsippet resulterer i at en bokstav ser forskjellig ut når den står alene og når den er sammenføyd med bokstaven foran eller bak eller begge to. For å lese og skrive riktig, må man følgelig mestre to eller flere varianter av hver bokstav. I alfabetet ovenfor er det tatt med den formen som bokstaven får når den står alene, og den formen som den får midt inne i et ord. En del av bokstavene blir litt forskjellige fra dette først og sist i ordet.
Enkelte vanlige bokstavkombinasjoner får dessuten sin spesielle form, spesielt må en være oppmerksom på forbindelsen "l-a". Derimot skiller ikke arabisk mellom majuskler eller minuskler, dvs såkalte store og små bokstaver. Dersom en skal lese arabisk håndskrift, må en dessuten være oppmerksom på at det her forekommer en god del forenklinger i skriftbildet.
Arabisk skrift har samme historiske røtter som den europeiske: De egyptiske hieroglyfene og det fønikiske alfabetet er opphavet til begge skriftene. Den arabiske skriftens direkte forgjenger er den nabateiske, som ble brukt i Sinai og nordover for to tusen år siden. Mye takket være Koranen har skrivekunsten alltid vært holdt høyt i ære blant araberne, noe som blant annet har ført til en rik kalligrafisk tradisjon som araberne er svært stolte av.
De skrifttypene man møter i moderne arabisk tekst, på reklameplakater, avisoverskrifter og liknende, kan skille seg nokså sterkt fra skriften i lærebøkene. Derfor er det ikke alltid så lett for en nybegynner å kjenne igjen bokstavene på skiltene.
Mange av de arabiske konsonantene er vanskelige å høre forskjell på og å uttale. Det fins to t-er (bokstavene 3 og 16), to d-er (bokstavene 8 og 15), og to stemte s-er (bokstavene 11 og 17). Bokstav nr 5 (jim) likner på den engelske lyden i for eksempel jeans. Bokstav nr 6 er en sterk h, den som brukes for eksempel i navnet Ahmed. Bokstav 7 blir transkribert kh, for eksempel i Khartoum. Lyden likner på en ustemt skarre-r. Bokstav nr 18 (ayn) er vanskelig å uttale, men likner litt på den lyden mange nordmenn bruker når vi tar sats for å uttale et ord som begynner på en vokal. Bokstav nr 19 (ghayn) likner litt på en svak stemt skarre-r. Bokstav nr 21 blir transkribert q, for eksempel i Qatar. Den likner norsk g, men uttales lengre ned i halsen.
200 millioner mennesker har arabisk som morsmål, men dialektforskjellene er store. 1.1.2000 befant det seg i Norge 7664 personer fra Irak, 5409 fra Marokko og 880 fra Algerie. Dessuten har vi små grupper av mennesker fra andre araberland, slik som Egypt og Sudan. For den som vil arbeide mer med arabisk, er det sikkert en god ide å ta kontakt med noen av disse. Dette webstedet har ikke lydopptak av arabisk tale, ihvertfall ikke foreløpig.
Det fins gode ordbøker mellom arabisk og norsk. Kareem S. Hamdi har skrevet en liten norsk grammatikk for arabisktalende. Mellom engelsk og arabisk fins det mange ordbøker, lærebøker, språkkurs og parlører. Det fins også spesielle ordbøker for ulike nasjonale former av arabisk.
Islam er en av verdens største religioner, med flere hundre millioner tilhengere, flest i Asia fra Tyrkia til Indonesia og i Nord-Afrika. I Norge fins det 1.1.00 22831 personer med pakistansk bakgrunn, 8386 fra Somalia og 10354 fra Iran. Flertallet av disse har fått opplæring om Koranen på arabisk og har derfor en viss kjennskap til språket. Koranen er oversatt til norsk.